Slik gjennomfører du en testsending steg for steg

Forbered testen før du trykker på sendeknappen

En testsending er bare nyttig hvis den ligner på den ekte sendingen. Bruk derfor samme maskin, samme enkoder, samme kamera og samme nettverkskabel som du skal bruke når det gjelder. Hvis du tester på en annen forbindelse enn den du sender fra senere, har du lært lite om det som faktisk kan gå galt.

Sett av minst tretti minutter til første test, og gjør den gjerne på et tidspunkt som ligner på sendetidspunktet. Nettet i en bolig eller et lokale kan oppføre seg annerledes tidlig på dagen enn på kveldstid, når mange andre bruker det samme abonnementet. Notér klokkeslettet slik at du kan sammenligne senere.

Ta et skjermbilde av innstillingene før du begynner. Det høres banalt ut, men det er den enkleste måten å sikre at du vet hva du faktisk testet. Når du endrer noe underveis, noterer du hva du endret og hvorfor, ellers blir resultatet vanskelig å tolke etterpå.

Se også til at du har tilgang til plattformens egne sendeinnstillinger. Krav til bitrate og nøkkelbildeintervall varierer, og de endres over tid, så sjekk gjeldende dokumentasjon hos plattformen du sender til i stedet for å stole på gamle notater.

• Samme maskin, kamera og kabel som i den ekte sendingen
• Avsett minst tretti minutter
• Ta skjermbilde av innstillingene før start
• Les plattformens gjeldende dokumentasjon

Sjekklisten du går gjennom under sendingen

Under testen følger du en fast rekkefølge, slik at du ikke glemmer noe når du er opptatt med å se på bildet. Start med lyd, fordi lydfeil er det publikum irriterer seg mest over. Sjekk at nivået ligger stabilt og at det ikke klipper når noen snakker høyt.

Gå deretter til bildet. Se etter hakking, blokkmønstre i mørke partier og forsinkelse mellom lyd og bilde. Beveg kameraet eller en person raskt i bildet, for rolige scener skjuler problemer som dukker opp så snart det skjer mye. Er bildet uskarpt i bevegelse, kan bitraten være for lav for oppløsningen.

Se så på enkoderens egen statistikk. De fleste programmer viser tapte bilder og utsendt bitrate i sanntid. Hvis tallene svinger mye, er det et tegn på at forbindelsen eller maskinen har problemer, uavhengig av hvordan bildet ser ut akkurat nå.

Til slutt ser du sendingen fra mottakersiden, helst på en annen enhet og et annet nett. Da får du vite hva seeren faktisk opplever, ikke bare hva enkoderen tror den sender. Vent noen minutter før du vurderer, for problemer kommer ofte først etter en stund.

• Lyd først: nivå, klipping og synk
• Bilde: bevegelse, mørke partier, skarphet
• Enkoderens statistikk: tapte bilder og bitrate
• Se sendingen på en annen enhet og et annet nett

Slik fører du innstillingene inn i tabellen

Tabellen er det som gjør testen verdt noe over tid. Lag én rad per test, og ha kolonner for dato, enkoder, oppløsning, bildefrekvens, bitrate, lydinnstilling, tilkoblingstype og resultat. Skriv resultatet i vanlige ord, for eksempel stabil i tretti minutter eller tapte bilder etter ti minutter.

Vær nøye med å føre inn også det som mislyktes. Det er fristende å bare notere de innstillingene som fungerte, men en mislykket test forteller deg hvor grensen går. Da vet du at en bestemt bitrate ikke holder på akkurat det nettet, og slipper å prøve den igjen i et stressende øyeblikk.

Legg til en kolonne for merknader. Her skriver du ting som at en annen enhet brukte nettet samtidig, at kabelen ble byttet, eller at maskinen gikk varm. Slike detaljer virker uviktige når du skriver dem, men er ofte nøkkelen når du leter etter forklaringen uker senere.

Behandle tallene som utgangspunkt du tester, ikke som fasit. En innstilling som fungerte på ett sted, gjelder ikke automatisk et annet. Tabellen din blir en referanse for hvert enkelt oppsett, og du bygger den opp gradvis.

• Én rad per test med dato og tilkoblingstype
• Før inn mislykkede forsøk også
• Bruk merknadskolonnen til å notere forhold rundt testen

Endre én ting om gangen

Når en test viser problemer, er det fristende å justere flere innstillinger samtidig. Det gir raskere håp, men ofte ingen forklaring. Hvis du senker bitraten og samtidig bytter kabel og endrer bildefrekvens, vet du ikke hva som hjalp, og du kan ikke gjenta løsningen.

Velg i stedet én variabel, endre den, og kjør testen på nytt over samme tidsrom. Start gjerne med bitraten, siden den oftest er årsaken når bildet hakker. Senk den i moderate steg og se hvordan statistikken og bildekvaliteten endrer seg.

Hvis bitraten ikke forklarer problemet, går du videre til bildefrekvens og oppløsning, deretter til selve forbindelsen. Det tar lengre tid, men du ender opp med en tabell der hver rad forteller noe konkret. Det er verdt tiden, spesielt før en sending du ikke kan ta om igjen.

Husk at en endring som virker i en test på ti minutter, ikke nødvendigvis holder i to timer. Gjør minst én lengre test med den endelige innstillingen, slik at varme, minnebruk og svingninger på nettet får vist seg.

Tren på reserveløsningen også

En testsending bør ikke bare vise at hovedoppsettet virker, men også at du kommer deg videre når det svikter. Koble fra hovedforbindelsen midt i testen og se hvor lang tid det tar å bytte til reserve, enten det er et mobilt nett eller en annen linje.

Mål hva som skjer med sendingen i mellomtiden. Noen enkodere kobler seg til igjen av seg selv, andre krever at du starter manuelt. Det er bedre å oppdage dette under en test enn midt i en sending med publikum på andre siden.

Reserveløsningen har ofte lavere kapasitet, så test også en lavere bitrate og oppløsning som du kan falle tilbake på. Før begge oppsettene inn i tabellen, slik at du raskt kan velge riktig innstilling under press uten å regne på nytt.

Skriv gjerne ned en kort rekkefølge for hva du gjør når sendingen stopper. Når den ligger ved siden av tabellen, trenger du ikke huske den, og det blir lettere for en annen på laget å overta.

• Koble fra hovedforbindelsen midt i testen
• Mål hvor lang tid byttet tar
• Test lavere bitrate for reserveløsningen

Hvor ofte bør du teste på nytt

Et oppsett som fungerte i fjor, kan svikte i dag. Programvare oppdateres, nettabonnementer endres og plattformer justerer kravene sine. Kjør derfor en ny testsending før hver viktig sending, og alltid etter at du har endret noe i utstyret eller nettverket.

For faste sendinger holder det ofte med en kort test kvelden før, med samme sjekkliste. Er alt som vanlig, bruker du ti til femten minutter. Avviker noe fra tabellen din, har du tid til å finne årsaken uten å stresse.

Gå gjennom tabellen innimellom og stryk innstillinger som ikke lenger gjelder. En rotete tabell er nesten like ille som ingen tabell, fordi du ikke lenger stoler på den. Hold den kort og oppdatert.

Hvis du underviser eller sender sammen med andre, del tabellen slik at alle bruker samme utgangspunkt. Da blir feilsøking enklere, og nye på laget kommer raskere i gang.

En god testsending er rolig og systematisk: samme utstyr som i den ekte sendingen, en fast sjekkliste, én endring om gangen og en tabell som samler det du lærer. Se på tallene som utgangspunkt du prøver ut, ikke som fasit. Test også reserveløsningen, og gjenta testen før viktige sendinger. Da går du inn i sendingen med notater i stedet for gjetning.