Kort testsending eller full prøvesending: hva bør du velge?

To måter å teste på

Når du har valgt enkoder, oppløsning og bitrate, gjenstår spørsmålet om hvordan du skal finne ut om oppsettet holder. De fleste ender i to leire. Den ene kjører en kort testsending på ti til femten minutter og krysser av på en sjekkliste. Den andre setter opp en prøvesending som varer like lenge som den ekte sendingen vil gjøre, gjerne med publikum utestengt eller bare noen få kjente seere.

Begge metodene er brukt av folk som sender jevnlig fra Norge, og begge har fordeler. Spørsmålet er ikke hvilken som er riktig i seg selv, men hvilken som passer for det du skal sende, hvor mye tid du har, og hvor dyrt det er om noe svikter underveis.

I denne artikkelen sammenligner jeg de to og kommer med en anbefaling. Innstillingene jeg nevner er startpunkter du må teste selv, ikke fasit. Krav fra den plattformen du sender til finner du alltid i plattformens egen, oppdaterte dokumentasjon.

Kort testsending med sjekkliste

Den korte testsendingen er rask å sette opp og rask å gjenta. Du starter enkoderen med de planlagte innstillingene, sender i et kvarters tid og går gjennom sjekklisten punkt for punkt: bildet, lyden, synkroniseringen mellom dem, utnyttelsen av opplastingen og hvor mange bilder enkoderen dropper.

Styrken er at du kan teste flere varianter på en kveld. Prøv en bitrate, noter resultatet, endre én ting og prøv igjen. Fordi hver runde er kort, blir det lett å føre tallene inn i en tabell og sammenligne dem etterpå.

Svakheten er at et kvarter ikke viser alt. Nettet i et borettslag eller på et kontor er ofte rolig midt på dagen og tregere på kveldstid. Varmgang i en bærbar maskin, en planlagt sikkerhetskopi eller en oppdatering som starter av seg selv dukker sjelden opp på femten minutter.

• Rask å gjenta og enkel å dokumentere
• God for å sammenligne enkeltinnstillinger
• Fanger ikke opp problemer som kommer sent

Full prøvesending i sendingens lengde

Den lange prøvesendingen gir deg et ærligere bilde. Hvis den ekte sendingen varer to timer, kjører du to timer, helst på samme tidspunkt på døgnet og over samme forbindelse. Da ser du hva som skjer når maskinen blir varm, når naboene kobler seg på nettet, og når minnebruken sniker seg oppover.

Prisen er tid. En to timers prøve legger beslag på en hel kveld, og du får bare én eller to runder før dagen er over. Går noe galt tidlig, har du brukt tid på å vente på noe du allerede visste var feil.

Den passer best når sendingen er viktig og lang, for eksempel en direktesendt konferanse, en turnering eller et arrangement der du ikke får en ny sjanse. Da er det som regel verdt ventetiden, fordi feilene du finner er de som ellers hadde rammet publikum.

Hva sammenligningen viser

Satt side om side er forskjellen enkel å beskrive. Den korte testen er best til å finne ut hvilke innstillinger som fungerer. Den lange prøven er best til å finne ut om de fortsatt fungerer etter to timer. De svarer på forskjellige spørsmål, og det er grunnen til at det sjelden er smart å velge bare én.

Det som ofte går galt, er at folk bruker den lange prøven til å justere innstillinger. Da blir resultatene vanskelige å tolke, fordi du endrer flere ting underveis og ikke vet hva som hjalp. Bruk heller den korte testen til å justere, og den lange til å bekrefte.

Husk også reserveløsningen. Både korte og lange tester bør inkludere et forsøk på å bytte til reservenettet, for eksempel mobilt bredbånd. Et reservenett du aldri har prøvd, er en antakelse, ikke en plan.

• Kort test: finner riktige innstillinger
• Lang prøve: bekrefter stabilitet over tid
• Test reservenettet i begge

Min anbefaling

Jeg anbefaler å kombinere dem i en bestemt rekkefølge. Start med korte testsendinger med sjekkliste til du har et oppsett du er fornøyd med. Før hver runde inn innstillinger og resultater i tabellen, slik at du kan gå tilbake til en variant som virket bedre.

Når oppsettet er landet, kjør én lang prøvesending i full lengde dagen før, eller så tidlig som mulig før den ekte sendingen. Ikke endr noe under den, med mindre noe feiler. Skriv ned tidspunkt for eventuelle hakk, slik at du kan se om de henger sammen med noe annet på nettet.

Har du lite tid, er den korte testen med sjekkliste alene bedre enn ingenting, men da bør du velge forsiktige innstillinger med god margin på opplastingen. Som utgangspunkt kan du holde bitraten et stykke under det forbindelsen din klarer, og justere derfra.

Velg ikke mellom kort og lang test, bruk dem til hver sin oppgave. Den korte testsendingen med sjekkliste og tabell finner innstillingene dine, og den lange prøven viser om de holder gjennom hele sendingen. Test reserveløsningen i begge, og behandle alle tall som startpunkter du har prøvd selv. Sjekk alltid plattformens egne krav før du sender.