Nettkurs om streaming og nettverksplanlegging
currentxa
BloggNytt i kurset

Grunnkurset i enkodere: slik henger bildet, tempoet og bitraten sammen

Marit Johansen

6 min lesetid

Tredje del om grunnkurset ser på hvordan oppløsning, bildefrekvens og bitrate påvirker hverandre, og hvorfor du bør teste hver innstilling som et utgangspunkt og ikke som fasit.

Grunnkurset i enkodere: slik henger bildet, tempoet og bitraten sammen

Hva denne delen av grunnkurset handler om

Grunnkurset i enkodere er delt i fire deler, og denne er den tredje. De to første delene tar for seg hva en enkoder gjør og hvordan et strømmeoppsett er bygget opp. Her går vi inn i det som deltakerne oftest strever med: hvordan oppløsning, bildefrekvens og bitrate påvirker hverandre, og hvorfor en endring i én innstilling nesten alltid merkes i de to andre.

Som instruktør i nettverk ser jeg ofte at nybegynnere velger høyeste mulige oppløsning fordi det høres best ut. Resultatet er et bilde som ser godt ut i noen sekunder, og deretter blir blokkete når bevegelsen øker. Poenget i denne delen er å forstå at et strømmeoppsett er en avveining, ikke en liste med maksimalverdier.

Vi har lagt delen slik at du først får forklaringen, deretter en øvelse der du endrer én verdi av gangen og noterer hva som skjer. Alle tallene du møter i kurset er utgangspunkt du skal teste i ditt eget oppsett, ikke tall som gjelder overalt.

Oppløsning: mer piksler krever mer av alt annet

Oppløsning sier hvor mange punkter bildet består av. Går du fra 720p til 1080p, har du omtrent dobbelt så mange piksler å kode for hvert bilde. Enkoderen må jobbe mer, og bitraten må ofte opp for at kvaliteten skal holde seg like god. Det betyr at valget påvirker både maskinen du sender fra og linjen du sender over.

I kurset ber vi deg tenke på hvem som ser på og hva de ser på. En samtale mellom to personer i et rolig rom tåler lavere oppløsning enn en sending med mye tekst på skjermen, der små tegn må være lesbare. Mange ser dessuten på mobil, der forskjellen mellom to oppløsninger er mindre enn man tror.

Derfor anbefaler jeg å starte lavere enn du tror du trenger, og gå opp trinn for trinn. Hvert trinn føres inn i tabellen for enkoderinnstillinger, sammen med en kort notis om hvordan bildet så ut og om maskinen holdt seg rolig.

  • Start på en oppløsning forbindelsen din klarer med god margin
  • Øk ett trinn om gangen og se på bildet i bevegelse
  • Skriv ned verdien og resultatet i tabellen før du går videre

Bildefrekvens: jevn bevegelse mot tyngre belastning

Bildefrekvensen forteller hvor mange bilder som sendes hvert sekund. Tretti bilder i sekundet gir en bevegelse de fleste opplever som jevn, mens seksti gir et mykere inntrykk som særlig merkes ved rask panorering eller spill. Til gjengjeld skal enkoderen behandle dobbelt så mange bilder, og det koster prosessorkraft og bitrate.

For mange typer innhold er tretti bilder i sekundet et fornuftig utgangspunkt. Foredrag, kurs og samtaler har lite rask bevegelse, og da gir seksti bilder liten gevinst. Har du derimot sport eller raske kamerabevegelser, kan det være verdt å teste høyere frekvens, men da må du være forberedt på å senke oppløsningen eller øke bitraten.

Kursoppgaven her er enkel. Kjør to korte testopptak med samme oppløsning, ett med tretti og ett med seksti bilder i sekundet, og sammenlign. Noter belastningen på maskinen og om bildet hakker. Resultatet er ditt eget, og det er det du skal bygge videre på.

Bitrate: tallet som bestemmer hvor mye linjen må tåle

Bitraten er mengden data enkoderen sender per sekund, og den er tallet som kobler enkoderen til nettverket. Er bitraten for lav for oppløsningen og bildefrekvensen, ser bildet uklart og blokkete ut. Er den for høy, risikerer du at opplastingen ikke henger med, og da stopper eller hakker sendingen.

En vanlig regel i kurset er å la bitraten utgjøre bare en del av den stabile opplastingskapasiteten din, slik at det er rom for svingninger. Hvor stor andelen bør være, avhenger av forbindelsen og av om du har en reserve. Vi gir et utgangspunkt, men du skal måle din egen linje over tid før du bestemmer deg.

Du må også sjekke hva plattformen du sender til anbefaler. Krav og anbefalte verdier endres, så gå alltid til plattformens oppdaterte dokumentasjon i stedet for å stole på et tall du fant i en gammel guide, også i våre.

  • Mål opplasting på ulike tider av døgnet før du velger bitrate
  • Hold bitraten godt under det du faktisk får opp
  • Les plattformens egen dokumentasjon for gjeldende krav

Avveiningene du må ta stilling til selv

De tre innstillingene kan ikke maksimeres samtidig, og det er selve læringspunktet i denne delen. Med en gitt bitrate må du velge mellom skarphet, jevn bevegelse og trygghet mot avbrudd. Å prioritere ett av dem betyr nesten alltid å gi noe fra seg på de andre.

Et eksempel fra et lite oppsett: en deltaker sendte kurs fra et kontor med ganske ustabil linje. Hun gikk fra 1080p til 720p, beholdt tretti bilder i sekundet og fikk en sending som holdt seg jevn hele timen. Bildet var litt mykere, men ingen i salen merket at det ble hakking.

Vi oppfordrer deg til å lage to profiler: en rolig hovedprofil og en enklere reserveprofil du kan bytte til om forbindelsen svikter. Begge føres inn i tabellen, slik at du ikke trenger å huske tallene midt i en sending.

Slik jobber du med denne delen

Sett av en rolig time uten publikum. Åpne enkoderprogrammet, velg en lav startprofil og kjør et kort opptak. Endre så én verdi, kjør et nytt opptak og noter forskjellen. Ved å endre bare én ting av gangen ser du hva som faktisk gjør utslaget, og det er den vanen som skiller et sikkert oppsett fra et tilfeldig.

Bruk testsendingens sjekkliste før du går live, og kontroller at tabellen er fylt ut for profilen du har valgt. Den som skal feilsøke senere, kanskje du selv om noen måneder, har mest nytte av notater som sier hva du testet og hva du så.

Neste del av grunnkurset bygger på dette og knytter innstillingene til selve nettverket, slik at du kan regne ut om linjen din rekker til den profilen du har kommet frem til.

  • Én endring om gangen
  • Notér både tall og inntrykk
  • Ha en enklere reserveprofil klar

Oppløsning, bildefrekvens og bitrate henger sammen, og et godt strømmeoppsett er sjelden det med høyeste tall. Start lavt, endre én verdi om gangen, og skriv ned hva du ser. Behandle alle verdier som utgangspunkt du tester selv, og sjekk plattformens egen dokumentasjon for gjeldende krav. Med en hovedprofil og en enklere reserve står du tryggere når forbindelsen varierer.